I desember 1868 brant to av Søren Parrs ishus ved Digerud. Husene var som vanlig oppført av tre, heter det i en av vitneforklaringene, og "forsynede med dobbel Bordvæg og Saugflis fyldt derimellom." De var svært brannfarlige, noe som hadde sammenheng med at de var halmtekte. Det går også fram at slike ishus var høyst forgjengelige. De store temperaturforskjellene medførte kondens og råte. Ishusene som brant, var drøyt 10 år gamle, men allerede temmelig råtne. En av arbeiderne kunne fortelle at man "ikke gik ind i dem uden Ængstelse" - man fryktet at noen skulle slå seg i hjel. Parr hadde mistanke om at noen hadde tent på med vilje. Gjennom forpaktningsavtaler skaffet Søren Parr seg enerett til isen på tjernene i Frogn og på Nesodden. Han har æren for å etablere organisert isdrift på Østlandet. Bøndene som eide gårdene, fikk årlig betalt for bruk av tjernene. Ved Digerud vokser det også i dag rikelig med takrør, Norges største gras. Det var fra disse plantene det ble lagd halmtak til ishusene. I Danmark er det vanlig å tekke hus med takrør. Akvarell: 23 x 17 cm.