Jeg satt i solnedgangen og tegnet ruiner etter ishus på Søndre Spro. Et hyggelig par kom forbi og stoppet opp for å slå av en prat. Da fikk jeg høre interessante ting om mangt og mye. Jeg kaller den slags møter for levende historie. Bestefaren til mannen hadde vært isarbeider på Gaupa, en av mange isdammer på Spro. Bestefaren har fortalt at stedet hvor jeg satt og tegnet ruiner etter imponerende store ishus, var Norges største utskipningssted for is. Det virker sannsynlig. Nå er det lange steinplatået som ligger som ruinene etter en borg, overgrodd av villvin. Det er som et vakkert minnesmerke som naturen har dekorert med blader i alle nyanser fra grønt til rødt. Akvarell: 27 x 18 cm.