Thorvald Dahl forteller en fin historie til meg. Jeg spurte om han kjente til en gårdsgutt som hadde vært på flere gårder i Frogn. Thorvalds oldefar hadde vært medlem av fattigstyret. Deres oppgave var å finne nytt hjem til barn som trengte det. Fire søsken trengte hjelp etter at moren døde. Det ble ordnet sted for de tre eldste. Minstegutten på seks år sto igjen uten plass. "Jeg vet ikke annen råd enn at du får bli med hjem til meg", sa han. Slik ble det. Og gutten ble værende på gården til han døde rundt 80 år gammel. Han ble behandlet som familiemedlem, og broren var gårdsgutt på nabogården. Brødrene holdt sammen i alle år. De het Georg og Marius. Dette tenker jeg på når jeg står og ser på tomme gamle grå småpotetkasser i tre inne på låven til Thorvald. Småpoteter var sikringskost for mange.
