Hjulvisp

Georg var ofte på kjøkkenet. Kanskje kom han inn med et fange med ved til komfyren, eller med andre ting han ble bedt om å hente. Matmora på gården var på mange måter gårdens hjerte. Lyden av kremfløte som ble vispet med hjulvisp, var god å høre og varslet om riskrem til dessert eller bløtkake til kaffeselskap. Georg var veldig glad i mat. Min bestefar sa til meg at det var fordi Georg visste hva det var å ha for lite mat. Det hadde ikke vært enkelt for Georg de første leveårene. Dette var godt kjent. Så vidt jeg vet, hadde Georg det veldig godt alle stedene hvor han var gårdsgutt.