Hjælp det ringer!

Georg skulle passe huset på Søndre Digerud gård mens husbonden med familie besøkte slekt på Tomtergårdene i feitbygda i Frogn. Feitbygda er en betegnelse som ble brukt på gårdene nær Frogn kirke, hvor det er god jord uten mye stein, i motsetning til Nordre Frogn. Georgs oppdrag innebar å være telefonvakt. Det likte han ikke. Én ting var å ringe selv, det gjorde han hver uke for å avtale møte med broren sin, Marius. Men å løfte av røret og snakke med fremmede var skummelt. Og det man frykter, har en tendens til å skje. Telefonen satte i gang med voldsom ringing. Georg hadde ikke noe valg. Han visste at det ville komme for en dag om han unnlot å ta telefonen. Georg grep hardt rundt telefonrøret og sa høyt og tydelig: "Her er ingen hime!" Dette fikk selvfølgelig vertskapet høre senere av dem som hadde ringt. Og det er blitt en av de mange gode historiene om Georg.