Liv (til høyre) og jeg er kusiner. Livs far, Helge, var broren til min mor, Randi. Etternavnet var Haugan. De var bestevenner i oppveksten og var mye ute på ski i de samme løypene som Liv og jeg er ivrige brukere av nå. Vi møttes på Mindas kafe sist søndag. Da var Liv der med barn og barnebarn. Vi har stor glede av å dele interessen for hvordan det var her omkring før. Og det er fint å tenke på at naturen er den samme. De samme utforkjøringene, de samme slette jordene. Den gang (rundt 1930-1950)var det bygget hoppbakker flere steder. Helge lærte min mor å hoppe. Det skrøt hun mye av senere i livet. Jeg liker å tenke på at de var glad i naturen på hjemstedet, akkurat slik Liv og jeg er. Liv har hest. De to er bestevenner og det hender at jeg møter dem på tur. Einar og jeg går på tur. Jeg med tegneblokk, Einar med Lids flora (om sommeren!). Hver torsdag er Liv på Digerud grendestue på tegnekurset som jeg leder. Hun maler akvareller etter foto. Vi har det like moro nå som da vi var sammen i barndommen. Jeg sier til barn og barnebarn: "Gled dere til å bli pensjonister. Da får dere tid til å leke igjen!"