Bestefar på gården, som vi kalte han, satt om sommeren mye inne i en hesteskoformet syrinhekk. Den fikk vokse seg stor og høy og ble kalt lysthuset. Der inne sto hagebordet og to krakker. Her hvilte man seg og filosoferte, alene eller sammen, over livets gang. Einar og jeg lurer på opprinnelsen til ordet "lysthus". Vi tror det er der man hadde hvile, altså en lystbetont tilværelse i motsetning til å være i arbeid. I mer bypreget miljø, på Nordstrand, hvor Einar vokste opp, var det et bygget lysthus med tak. Veggene var av pinner, slik at man kunne se gjennom veggene.