I dag har jeg vært på husmannsplassen England innerst i Bunnefjorden. Vi gikk dit fra Knardal gård. Sammen med Torill Weiskopf fant vi det gamle veifaret inne i den tette, vakre skogen. Min oldemor Kristiane og Torills oldefar Ole var søsken og vokste opp på England en god stund før 1900. Da var det isdrift i Mien, hvor de hadde bodd tidligere. Nå ser vi inn mot Bonn, som lenge var senter for utkjøring av varer til lands og til vanns. Den gjennomrustede fortøyningsbolten forteller her som så mange andre steder langs fjorden om at båten har vært et viktig framkomstmiddel for folk og varer. Jeg liker meg her. Vi tenker på våre forfedre og alle tre nyter solvarmen og mimring om forna da'r.