Valmuene vokser i en gjengrodd hage der Fagerstrandbakken passerer Damveien. En kraftig mur i denne avstanden fra Oslofjorden, og med isdam i nærheten, tyder på at det i sin tid har stått et stort ishus her. Jeg tipper ca. 1870 til 1914? Fagerstrand Landhandleri (til høyre) ble siden bygget oppå den store flata. Tankanlegget Norsk Brændselolje ble etablert i et større område, og flaten fikk flere bygg for funksjonærer og arbeidere. Butikken ble overflødig etter at Skogheim landhandleri kom lenger opp i bakken. Huset ble bygget om til bolig. Jeg hadde familie i første etasje og har hatt mye av barndommen sammen med kusinene mine der. Vi lekte ofte slåball med andre barn i husene rundt på den fine plane lekeplassen mellom byggene. I bakgrunnen ser vi vanntanken. Nå er tankanlegget historie. Husene på flata er fjernet. Det er gjengrodde hager. Husene forgår, men murene består. Når man lærer seg systemet for ishus og isrenner ned mot bryggene, finner man veldig mange slike steder rundt Oslofjorden. Ishusgrunnmurene er tykke og solide. Jordvarmen måtte holdes unna isen. Grunnarealet på et ishus var opp mot 800 kvadratmeter. Og ishusene var høye. Med konstant fuktighet fra isen var ishusene pill råtne etter 10 år. Det er derfor ingen ishus bevart. Men murene står der som monument over et eventyr som ga stedene sitt særpreg.