Det spøker nok ikke i denne bygningen, men det kunne godt ha gjort det. Murhuset ble bygget rundt 1920 i Fagerstrandbukta. Oslofolket kom ut fra byen om sommeren. Badegjestene tok nesoddbåten, og det var liv og røre så lenge sommeren varte. Så ble det stille igjen. Vi fastboende barna syntes bygget med navnet Lahima hadde mystikk over seg. I fantasien syns jeg fortsatt huset har en rar personlighet. En slags heslighetens estetikk. Jeg liker det! Fantasien trenger føde. Hvis alle hus blir pene og ordentlige,og tilhører pene og rike mennesker, da blir det litt kjedelig, syns jeg.