Digeruddammen ligger på høydedraget inntil Digerudveien ned not brygga. Bilveien går over en av demningene til dammen. Den er sterk nok til å bære biler. Ender holder til i dammen og i den lille viken av dammen som blir avskåret av veien. Med andre ord krysser endene stadig bilveien. Et år ble det laget et skilt med beskjed til bilistene: kjør forsiktig, ender krysser veien.
Dette skal være den siste isdammen som ble bygget, rundt 1902. Jeg er ett av mange barn som har lært å svømme her, i 1956. Jeg husker nøyaktig hvordan det var å bade her, hvor det er en grunne å hvile seg på. Det er en ganske grunn dam. Jeg husker at jeg syntes det var skummelt å kikke ned i vannet og se stubber nede på bunnen. Jeg har gått tur her sammen med iseksportør Axels Wiborg sønn, Thor Wiborg, i 1972. Han var tegnelæreren min, og en god venn. I 2008 gikk jeg tur her sammen med Axel Wiborgs sønnesønn og Thors sønn, Bjørn Wiborg, og kona Else Wiborg. Vi ble gode venner. Nå er alle jeg kjente i Wiborgfamilien, borte. Men jeg tenker ofte på dem. Axel Wiborg har betydd mye for stedet Digerud og mange andre steder. Han var den største i faget da isdriften gikk mot slutten.